Mathildes tur til nå, i bilder

Okei. Vi skulle skrive 3-4 blogger i uka. Det går litt dårlig for min del, derfor tar vi et lite skippertak nå med noen bilder som sier hva jeg har gjort til nå.



MAja tar bilder ved Hoam Kiem Lake i Hanoi



Litt skeptiske til maten på båten i halong bay





JC fornøyd med vannmelonen



Maja og MAgnus ser et eller annet i halong bai



Stian ser noe annet



jeg så to ville apekatter



Maja og Andreas med nye kamera bagger



Bak de bambus trærene er Ho Chi Minh Mausoleet, fant bambusen mer innteressant.



Andreas tar bilde av noen som viste han ca 1000 ganger hvilken knapp han skulle trykke på, han hadde bare to kameraer rundt halsen når de spurte om han kunne ta bilde. de fant forresten mausoleet mer inntressant enn bambusen








Varmluft ballong på nyttårsaften.



JC i øverste seng på nattoget til hoian fra hanoi





Maja og Andreas på scooter tur i Hoian


Og da hadde jeg også laget en liten blogg :D
Håper det kanskje var en bitteliten smule inntressant:)

klemser uten bremser

Unna vei, her kommer jeg!

Ser man det. Omsider fikk jeg (Stian) surret meg til å skrive ett bloginnlegg. 

Til Ivar: Sorry for min labre innsats på bloggen. Jeg vet du sa 3-4 innlegg i uka, jeg går heller for ett hver andre uke.

Til mamma: Send mer penger!

Til resten av dere så skal jeg oppdatere dere i stikkordsform hva som har skjedd så langt på denne turen, sett fra mine øyene.

Vi starter på Bjerkely; buss, kjedelig. Gardemoen-London, SAS, crap. London/Heathrow ok, TGI Friday's smud. London-Abu Dhabi, Etihad, smud, egen tv, luxus. Abu Dhabi-Bankok, Etihad igjen, fortsat smud. Bankok-Vietnam, ok. Hanoi, rot, scooter, nyttår. SaPa, søte jenter, stort pengeforbruk. (Ser ikke noe sammenheng der altså..) Hanoi-Hoian, 15 timer tog, sove!

Det var turen så langt, føler de andre har sagt sitt om det. 

Hoian er en veldig koselig by, og mye mer avslappet enn hva Hanoi var.  Det kan ha noe med at Hanoi huser 3,4 millioner mennesker, mens Hoian har ca 88 000. Det er fortsatt bare en teori jeg har.

Andreas&Mathilde (Ja, det er skrevet som ett navn med overlegg, Andreas.), Maja, Eivind og jeg leide oss mopeder på dag to. Det er en opplevelse alle som reiser til Vietnam bør prøve. Kanskje starte på ett rolig sted slik vi gjorde, som i Hoian. Men her er ett lynkurs. Tut! Alt du makter. Vis at er der. Skal du inn i ett kryss, for all del, tut! La alle andre vite at du kommer. Skal du kjøre forbi? Tut! Man ligger gjerne 3-4 i bredden, begge veier, og det kan bli trangt om plassen. Vær da sikker på at de du kjører forbi, hører at du kommer, så de ikke legger seg ut også. Tut i svinger, så de som kutter svingen i motsatt kjørebane vet at du kommer. Har det gått mer en 10 sekunder siden sist du tutet? Tut fordi det er gøy! Å kjøre moped i Vietnam er risikosport, men veldig, veldig gøy! Å kjøre race til hotellet i rushtiden, slalom mellom alle andre mopedene kan nesten ikke beskrives. (Jeg kjørte pent mamma!) Jeg og Andreas som nå er som infødte å regne når vi sitter på moped gleder oss å komme til Ho Chi Minh City, med sine 10 millioner innbyggere for å teste oss "out in the wild".

Ellers så er jo Hoian (hvis jeg blander disse byene så får dere unnskylde meg, Hoian og Hanoi skrives temmelig likt.) kjent for å være skredderbyen, og flesteparten av oss har svidd av ett par millioner hos disse koselige mennesken. Men resultatet vi får er jo veldig, veldig bra. Jeg er strålende fornøyd, men det er det ikke alle som er. En dress til gutt er vist lettere å lage enn en kjole til en jente. Flere av jentene må sende kjolen tilbake for å få sydd de om, men i morgen så er forhåpentligvis alle fornøyd! Da er det jo 20 timer med buss, og det kan bli spennende hvis vi har med oss en gjeng grinete jenter.

Jeg kommer ikke på så veldig mye mer å fortelle om nå, kan være fordi jeg begynner å bli trøtt. Skulle vel lagt med noen bilder, men det får bli en annen gang.

-Stian

Gru-gleding på høyt plan!

For å oppleve Vietnam best mulig, er det jo en selvfølge vi må ta i bruk de transportsmiddelene der en får sett mest mulig, nemlig tog og buss, og ikke minst sykkeltaxier!




Vi har allerede fått merket variert standard fra et kanskje litt mer “turisttog” opp til Sapa, i forhold til det vi tok ned til Hoi An for to dager siden. Men bare koselig det!



Det jeg nå er litt mer skeptisk til er en litt over 20 timers lang busstur til Saigon som skal starte imorgen. De såkallede “Sleeping Bus” er mye snakket om av tidligere reisende, både på godt og vondt vil jeg si! Så gleder meg virkelig til å se hva alt snakket er om! Men er også litt redd for hvor lang den turen egentlig kommer til å bli, og ikke minst hvor mye tuting som må til for å komme frem! Heldigvis (vil jeg si da) har vi kapret en egen buss til 25 personer MED guide;), Så positive tanker, så går nok dette også bra;)

Koselig Velkomst

I tilleg til ett fint velkomst skilt fikk vi masse sjokolade og kaffe åssån:)

nam nam

Sapa

En ting jeg aldri kommer til å glemme med denne turen her er turen til Sapa. Det var virkelig helt ubeskrivelig, og en opplevelse for livet utenom hele denne turen til vietnam.

Da vi først kom på toget litt over 8 i en fire manns kupe, gikk det helt greit og jeg tror alle sovnet ganske fort den tog turen. Den turen gikk vel forsovet ganske fort, for vi var framme i 5 tiden på morningen. Men så var å få de trøtte trynene opp i en fart og ut på det neste, på en buss.

Bussen tok noen timer gjennom noen sinnsykt humpete og svingete veier + at det ble mer og mer tåke jo nærmere sapa vi kom så jeg så ikke så fryktelig mye i mørke.

Men etter en uendelig lang tur med bussen, kom vi nå endelig fram til Sapa Summit Hotel å ble mottatt av mange glade skole jenter som var litt nysgjerrige på oss og hadde mange spørsmål.

Så ble det til at vi samla oss en gjeng og skole jentene guidet oss rundt i sapa by på en time, før alle gruppene skulle gå trekking.

Det som var så spesielt med denne turen var å gå trekking gjennom små landsbyer å få kontakt med folk som bodde i disse landsbyene. Jeg fikk pratet med ei som var 21 som bodde i den landsbyen vi skulle bo i. Og jeg spurte hu hva hun gjorde til daglig -"cooking, farming, making babies, stay home". Hun var gift, hadde en gutt fra før og var ferdig på skolen. Og hun var altfor gammel til å gå på mer skole. Dem er ferdig på skolen da dem er 18 år gamle, tenker på at det hadde vært utrolig rart for oss om vi hadde vært ferdig på skolen da, og fått barn å hele pakka! Stor kontrast kan man si..

Men fy fanken å stiv å støl alle ble etter å ha gått så langt på gjørme, stein og vann and you name it!! Tryna jo sikkert ørten ganger å da. Så da vi kom tilbake til Hanoi, dro Janne, Susann og jeg på QT og bestilte 3 timer spa, med thai masasje, facial og pedicur. Thai masasjen er det beste jeg noensinne jeg har hatt, men den facial og pedicure ville jeg vært foruten. Det gjorde så vondt, får en dame med fake lange negler som skal klemme ut all dritten i ansiktet mitt uten hansker.. Herlig..! + at jeg samtidig blir torturert med en trepinne som driver under tå neglene mine. Det var pain ass.

Nå er vi i Hoi An, lenger sør i vietnam. Desto MYE varmere, Deilig :)

Godt nyttår!

Som sagt feirer de nyttår i dag, og da måtte vi benytte anledningen til å sende opp luftballonger!

Godt nyttår nok en gang! :)

Vi har det supert!

Heisann!

Det har kommet oss for øret at det har vært en båtulykke med en del døde i Vietnam. Slapp av, vi var ikke med på denne båten og vi lever fremdeles i sus og dus i Hanoi!

I morgen reiser vi videre til Hoian med nattog, som ligger ca midt i landet. Nyttårsfeiringen er godt i gang, og i kveld er det full fest med raketter i Hanoi! Det skal bli artig å ta del i, hurra for det!

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2886816.ece