Til Ivar: Sorry for min labre innsats på bloggen. Jeg vet du sa 3-4 innlegg i uka, jeg går heller for ett hver andre uke.
Til mamma: Send mer penger!
Til resten av dere så skal jeg oppdatere dere i stikkordsform hva som har skjedd så langt på denne turen, sett fra mine øyene.
Vi starter på Bjerkely; buss, kjedelig. Gardemoen-London, SAS, crap. London/Heathrow ok, TGI Friday's smud. London-Abu Dhabi, Etihad, smud, egen tv, luxus. Abu Dhabi-Bankok, Etihad igjen, fortsat smud. Bankok-Vietnam, ok. Hanoi, rot, scooter, nyttår. SaPa, søte jenter, stort pengeforbruk. (Ser ikke noe sammenheng der altså..) Hanoi-Hoian, 15 timer tog, sove!
Det var turen så langt, føler de andre har sagt sitt om det.
Hoian er en veldig koselig by, og mye mer avslappet enn hva Hanoi var. Det kan ha noe med at Hanoi huser 3,4 millioner mennesker, mens Hoian har ca 88 000. Det er fortsatt bare en teori jeg har.
Andreas&Mathilde (Ja, det er skrevet som ett navn med overlegg, Andreas.), Maja, Eivind og jeg leide oss mopeder på dag to. Det er en opplevelse alle som reiser til Vietnam bør prøve. Kanskje starte på ett rolig sted slik vi gjorde, som i Hoian. Men her er ett lynkurs. Tut! Alt du makter. Vis at er der. Skal du inn i ett kryss, for all del, tut! La alle andre vite at du kommer. Skal du kjøre forbi? Tut! Man ligger gjerne 3-4 i bredden, begge veier, og det kan bli trangt om plassen. Vær da sikker på at de du kjører forbi, hører at du kommer, så de ikke legger seg ut også. Tut i svinger, så de som kutter svingen i motsatt kjørebane vet at du kommer. Har det gått mer en 10 sekunder siden sist du tutet? Tut fordi det er gøy! Å kjøre moped i Vietnam er risikosport, men veldig, veldig gøy! Å kjøre race til hotellet i rushtiden, slalom mellom alle andre mopedene kan nesten ikke beskrives. (Jeg kjørte pent mamma!) Jeg og Andreas som nå er som infødte å regne når vi sitter på moped gleder oss å komme til Ho Chi Minh City, med sine 10 millioner innbyggere for å teste oss "out in the wild".
Ellers så er jo Hoian (hvis jeg blander disse byene så får dere unnskylde meg, Hoian og Hanoi skrives temmelig likt.) kjent for å være skredderbyen, og flesteparten av oss har svidd av ett par millioner hos disse koselige mennesken. Men resultatet vi får er jo veldig, veldig bra. Jeg er strålende fornøyd, men det er det ikke alle som er. En dress til gutt er vist lettere å lage enn en kjole til en jente. Flere av jentene må sende kjolen tilbake for å få sydd de om, men i morgen så er forhåpentligvis alle fornøyd! Da er det jo 20 timer med buss, og det kan bli spennende hvis vi har med oss en gjeng grinete jenter.
Jeg kommer ikke på så veldig mye mer å fortelle om nå, kan være fordi jeg begynner å bli trøtt. Skulle vel lagt med noen bilder, men det får bli en annen gang.
-Stian
3 kommentarer:
Endelig.Høres ut som dere har det helt topp.Penger er underveis. Ang risikosporten din håper jeg at i en by med 10 mill mennesker går trafikken i sneglefart.Skriv mere, gjerne med bilder. Vi sitter her hjemme å venter. Og Stian. Ha alltid strøm på mobilen. Klem mamma.
Haha, jeg ser dere for meg og jeg ler:) men vær forsiktig;)
Tanta di er stolt av deg, gi gass sa onkel Brum!
Legg inn en kommentar