Takk!

Og nå tilslutt vil jeg si takk for en uforglemmelig tur ! :)

På tur hjem.

Nå nærmer slutten på turen seg med stormskritt. Vi sitter nå i Bangkok og venter på flyet videre. Det blir en del timer på fly og enda flere timer med venting på flyplasser før vi kommer hjem til kalde lille Norge. Vi har hatt en kjempe fin tur med mange nye og spennende opplevelser, men nå tror jeg de aller fleste gleder seg til å komme hjem til norsk mat, kultur og standar. Tiden her nede har gått alt for fort, det virker ikke som vi har vært borte i 3 og en halv uke. Det har nok hatt mye å si at vi har reist rundt og ikke har bodd på de samme plassene mange dager av gangen. På den måten har vi også fått sett mye forskjellig og har mye å fortelle om når vi kommer hjem.

Naa drar de gamle hjem.

Jaja, da er snart tiden kommet for aa si hadet til Asia. Vi har hatt mange flotte opplevelser, en av de naa. Vi sitter for oyeblikket paa "The Dead Fish", en kjempekoselig resturant med flere platformer i forskjellige hoyder, levende ender som gaar rundt for aa spise insekter, samt 25 krokodiller, fordi det er toft. En hel gjeng svette global elever i forskjellige brun-nyanser (Noen tilnaermet rod..) sitter naa paa gulvet og svetter og venter paa mat. Jeg burde vel sitte med de, isteden for ved dataen. Ser dere om +/- 50 timer. Vi gleder oss alle til aa komme hjem til kulde og sno!

Vår lille gruppetur

04.02.09
Yup!
Jeg må nesten fortelle om vår lille gruppetur. (Dageliglivet + Magnus)
Fra Saigon til phnom pehn.

Første dagen var rett og slett idyllisk om jeg skulle få sagt det på den måten. Vi fikk se hvordan ris papir ble laget, og Trine fikk kose med en pyton slange. Og på vei til det første hotellet , kjørte vi båt i flere timer. Jeg skal love deg, sitte og duppe med beina i vannet, sol og herlig temperatur, musikk, og søte folk som sto på land og vinket til oss. Vet dere hva? Det var livet!

Andre dagen sto vi opp kl 6, og spiste frokost. Deretter var ut med båt på ”floating marked” som de kalte det. Et flytende marked? Men så flott! Det var hvertfall god ananas der! Så var det å komme tilbake til hotellet, for vi skulle ta buss til neste hotell, som lå ca 3-4 timer unna med buss.

Ja, den bussturen ja. Den var vel ikke humpete den, nei? Nei, aldri! Og det satt heller ingen bak meg med nudler oppi en kopp, og hver gang bussen humpet, så skvulpet det over? Nei, det har vi ikke sett. Og vi har heller ikke hørt noen klagende tyskere..
Da vi omsider kom fram fikk vi først øye på at hele hotellet vårt var prydet med gekkoer på utsiden og på innsiden. Etter vi hadde lempet fra oss bagasjen, tenkte vi at vi skulle ta oss en tur ut for å spise, siden det nå er ca 6-7 timer siden sist. Da møtte guiden vår i utgangen og han sa at den nærmeste restauranten var 5 km unna. Flott! Men, jeg har da i hvertfall potetgull!

Så nå sitter vi på et klamt rom, uten air-condtion, muselort i senga, uten bad (bare felles toalett i gangen) og gekkoer på veggene. Men det som er aller best er den myke senga! Det skal de ha, tror nok dette er det første hotellet med en myk seng. De andre har vel heller kjent ut som steinblokker..

Så nå trur jeg at jeg legger meg, og håper å få sovnet så fort som mulig!

- Hilde Martine.

Long time - no see

Ja dere, da har vi endelig kommet frem til Kambodsja. Og nå er vi fremme på siste stoppested før hjemreisen, nemlig Siem Reap.

En kort oppdatering:
Vi reiste i grupper fra Saigon den tredje februar, og la ut på en tre dager lang reise oppover MekongDeltaet. Det besøkte vi kokosgodterifabrikk, fikk se hvordan man lager puffet ris, eller pop-rice som det heter her. Flere av oss fikk mer eller mindre frivillig nærkontakt med slanger og krokodiller. Etter å ha kommet til Phnom Penh reiste vi på en city-tour, for å se hvordan den forferdelige kambodjanske historien har vært. Mange sterke intrykk denne dagen. Nå sitter vi som sagt i Siem Reap, på en restaurant som heter The Blue Pupkin. Et lite fristed for de som har begynt å bli en smule lei tiggere, selgere og innpåslitne tuk-tuk-sjåfører.
Helsen går overaskende bra for de fleste, bortsett fra meg (Magnus) som er så heldig å ha fått ommgangsyke. Hurra...

Kjapp oppdatering.

Mkei, da var vi framme i Kambodsja, alle i god behold. Vil bare si ifra til alle bekymrede foreldre og venner hjemme, at vaare vietnamesiske nummere ikke lenger funker, og en del av de norske simkortene funker heller ikke. (Tror det gjelder Netcom.) Simkort i Kambodsja er litt vanskelig aa faa tak i, siden det bare er innbyggere i Kambodsja som faar det. Og vi reiser hjem om ikke mange dagene, saa flesteparten av oss klarer oss uten mobil enn saa lenge. Internett er det ogsaa daarlig med her, sitter paa en cafe og skriver naa.

Tror mange begynner aa glede seg til aa se alle dere der hjemme igjen naa, en uke igjen i dag :)

Until then, peace out.

Her og der

Gjør litt som Mathilde og bare legger ut masse bilder fra turen så langt. Skal legge ut et innlegg om matkurset matgruppa var på, det kommer om litt :)

Yay! Vi er endelig millionærer :D:D

Ankommet Hanoi og Vietnam. Susanne og Jeanette prøver å krysse veien :)

Beste måltidet på turen så langt? Halong Bay suppen vil bli husket.

Trine tar morgenbad i Halong Bay fra båten vi sov over en natt på.

Toget på vei til Sapa. Mathilde og Andreas er veldig glad i kamerablitzen ;)

Vi gikk opp og ned en hel dag i fjellene i Sapa! Slitsomt, men deilig!

Homestay in Sapa, en liten landsby midt i alle fjellene! Karaoke og rave ++ :D

Hanna på marked i Sapa :) Der kjøpte vi de grelleste/kuleste Sapateppene!

Natttog fra Sapa tilbake til Hanoi. Film så klart!

Sendte opp Wishing Lights på nyttårsfeiring i Hanoi :D ABBA og Happy New Year ble spilt et par ganger... egentlig sånn ca. hele tiden.

Highland's i Hanoi før togturen :)

Klare for nattog til Hoi An med seksmannsrom! :D Susanne...?

Jeanette måtte sove med en maiskolbe over seg..

Ankommet Green Fields Hotel i Hoi An. Da blir det rave så klart! :D

Skredder! Jej!

Sånn så hele taket ut på hotellrommet. Vi lukket ikke døra ordentlig. Ops...

Stranda i Hoi An! Digg!

Highland's i Saigon. Yum!

Besøkte et hindutempel. Ble robba for litt penger...

Vi har kjøpt oss leke! :D


Har mange flere bilder, men tror det er nok for denne gang. Ivar, du burde være fornøyd nå, klokka er 05.00 og jeg skal stå opp om en halvtime.

Vietnam er supergøy!! YAY!

Jorunn
:):)

Mathildes tur til nå, i bilder

Okei. Vi skulle skrive 3-4 blogger i uka. Det går litt dårlig for min del, derfor tar vi et lite skippertak nå med noen bilder som sier hva jeg har gjort til nå.



MAja tar bilder ved Hoam Kiem Lake i Hanoi



Litt skeptiske til maten på båten i halong bay





JC fornøyd med vannmelonen



Maja og MAgnus ser et eller annet i halong bai



Stian ser noe annet



jeg så to ville apekatter



Maja og Andreas med nye kamera bagger



Bak de bambus trærene er Ho Chi Minh Mausoleet, fant bambusen mer innteressant.



Andreas tar bilde av noen som viste han ca 1000 ganger hvilken knapp han skulle trykke på, han hadde bare to kameraer rundt halsen når de spurte om han kunne ta bilde. de fant forresten mausoleet mer inntressant enn bambusen








Varmluft ballong på nyttårsaften.



JC i øverste seng på nattoget til hoian fra hanoi





Maja og Andreas på scooter tur i Hoian


Og da hadde jeg også laget en liten blogg :D
Håper det kanskje var en bitteliten smule inntressant:)

klemser uten bremser

Unna vei, her kommer jeg!

Ser man det. Omsider fikk jeg (Stian) surret meg til å skrive ett bloginnlegg. 

Til Ivar: Sorry for min labre innsats på bloggen. Jeg vet du sa 3-4 innlegg i uka, jeg går heller for ett hver andre uke.

Til mamma: Send mer penger!

Til resten av dere så skal jeg oppdatere dere i stikkordsform hva som har skjedd så langt på denne turen, sett fra mine øyene.

Vi starter på Bjerkely; buss, kjedelig. Gardemoen-London, SAS, crap. London/Heathrow ok, TGI Friday's smud. London-Abu Dhabi, Etihad, smud, egen tv, luxus. Abu Dhabi-Bankok, Etihad igjen, fortsat smud. Bankok-Vietnam, ok. Hanoi, rot, scooter, nyttår. SaPa, søte jenter, stort pengeforbruk. (Ser ikke noe sammenheng der altså..) Hanoi-Hoian, 15 timer tog, sove!

Det var turen så langt, føler de andre har sagt sitt om det. 

Hoian er en veldig koselig by, og mye mer avslappet enn hva Hanoi var.  Det kan ha noe med at Hanoi huser 3,4 millioner mennesker, mens Hoian har ca 88 000. Det er fortsatt bare en teori jeg har.

Andreas&Mathilde (Ja, det er skrevet som ett navn med overlegg, Andreas.), Maja, Eivind og jeg leide oss mopeder på dag to. Det er en opplevelse alle som reiser til Vietnam bør prøve. Kanskje starte på ett rolig sted slik vi gjorde, som i Hoian. Men her er ett lynkurs. Tut! Alt du makter. Vis at er der. Skal du inn i ett kryss, for all del, tut! La alle andre vite at du kommer. Skal du kjøre forbi? Tut! Man ligger gjerne 3-4 i bredden, begge veier, og det kan bli trangt om plassen. Vær da sikker på at de du kjører forbi, hører at du kommer, så de ikke legger seg ut også. Tut i svinger, så de som kutter svingen i motsatt kjørebane vet at du kommer. Har det gått mer en 10 sekunder siden sist du tutet? Tut fordi det er gøy! Å kjøre moped i Vietnam er risikosport, men veldig, veldig gøy! Å kjøre race til hotellet i rushtiden, slalom mellom alle andre mopedene kan nesten ikke beskrives. (Jeg kjørte pent mamma!) Jeg og Andreas som nå er som infødte å regne når vi sitter på moped gleder oss å komme til Ho Chi Minh City, med sine 10 millioner innbyggere for å teste oss "out in the wild".

Ellers så er jo Hoian (hvis jeg blander disse byene så får dere unnskylde meg, Hoian og Hanoi skrives temmelig likt.) kjent for å være skredderbyen, og flesteparten av oss har svidd av ett par millioner hos disse koselige mennesken. Men resultatet vi får er jo veldig, veldig bra. Jeg er strålende fornøyd, men det er det ikke alle som er. En dress til gutt er vist lettere å lage enn en kjole til en jente. Flere av jentene må sende kjolen tilbake for å få sydd de om, men i morgen så er forhåpentligvis alle fornøyd! Da er det jo 20 timer med buss, og det kan bli spennende hvis vi har med oss en gjeng grinete jenter.

Jeg kommer ikke på så veldig mye mer å fortelle om nå, kan være fordi jeg begynner å bli trøtt. Skulle vel lagt med noen bilder, men det får bli en annen gang.

-Stian

Gru-gleding på høyt plan!

For å oppleve Vietnam best mulig, er det jo en selvfølge vi må ta i bruk de transportsmiddelene der en får sett mest mulig, nemlig tog og buss, og ikke minst sykkeltaxier!




Vi har allerede fått merket variert standard fra et kanskje litt mer “turisttog” opp til Sapa, i forhold til det vi tok ned til Hoi An for to dager siden. Men bare koselig det!



Det jeg nå er litt mer skeptisk til er en litt over 20 timers lang busstur til Saigon som skal starte imorgen. De såkallede “Sleeping Bus” er mye snakket om av tidligere reisende, både på godt og vondt vil jeg si! Så gleder meg virkelig til å se hva alt snakket er om! Men er også litt redd for hvor lang den turen egentlig kommer til å bli, og ikke minst hvor mye tuting som må til for å komme frem! Heldigvis (vil jeg si da) har vi kapret en egen buss til 25 personer MED guide;), Så positive tanker, så går nok dette også bra;)

Koselig Velkomst

I tilleg til ett fint velkomst skilt fikk vi masse sjokolade og kaffe åssån:)

nam nam

Sapa

En ting jeg aldri kommer til å glemme med denne turen her er turen til Sapa. Det var virkelig helt ubeskrivelig, og en opplevelse for livet utenom hele denne turen til vietnam.

Da vi først kom på toget litt over 8 i en fire manns kupe, gikk det helt greit og jeg tror alle sovnet ganske fort den tog turen. Den turen gikk vel forsovet ganske fort, for vi var framme i 5 tiden på morningen. Men så var å få de trøtte trynene opp i en fart og ut på det neste, på en buss.

Bussen tok noen timer gjennom noen sinnsykt humpete og svingete veier + at det ble mer og mer tåke jo nærmere sapa vi kom så jeg så ikke så fryktelig mye i mørke.

Men etter en uendelig lang tur med bussen, kom vi nå endelig fram til Sapa Summit Hotel å ble mottatt av mange glade skole jenter som var litt nysgjerrige på oss og hadde mange spørsmål.

Så ble det til at vi samla oss en gjeng og skole jentene guidet oss rundt i sapa by på en time, før alle gruppene skulle gå trekking.

Det som var så spesielt med denne turen var å gå trekking gjennom små landsbyer å få kontakt med folk som bodde i disse landsbyene. Jeg fikk pratet med ei som var 21 som bodde i den landsbyen vi skulle bo i. Og jeg spurte hu hva hun gjorde til daglig -"cooking, farming, making babies, stay home". Hun var gift, hadde en gutt fra før og var ferdig på skolen. Og hun var altfor gammel til å gå på mer skole. Dem er ferdig på skolen da dem er 18 år gamle, tenker på at det hadde vært utrolig rart for oss om vi hadde vært ferdig på skolen da, og fått barn å hele pakka! Stor kontrast kan man si..

Men fy fanken å stiv å støl alle ble etter å ha gått så langt på gjørme, stein og vann and you name it!! Tryna jo sikkert ørten ganger å da. Så da vi kom tilbake til Hanoi, dro Janne, Susann og jeg på QT og bestilte 3 timer spa, med thai masasje, facial og pedicur. Thai masasjen er det beste jeg noensinne jeg har hatt, men den facial og pedicure ville jeg vært foruten. Det gjorde så vondt, får en dame med fake lange negler som skal klemme ut all dritten i ansiktet mitt uten hansker.. Herlig..! + at jeg samtidig blir torturert med en trepinne som driver under tå neglene mine. Det var pain ass.

Nå er vi i Hoi An, lenger sør i vietnam. Desto MYE varmere, Deilig :)

Godt nyttår!

Som sagt feirer de nyttår i dag, og da måtte vi benytte anledningen til å sende opp luftballonger!

Godt nyttår nok en gang! :)

Vi har det supert!

Heisann!

Det har kommet oss for øret at det har vært en båtulykke med en del døde i Vietnam. Slapp av, vi var ikke med på denne båten og vi lever fremdeles i sus og dus i Hanoi!

I morgen reiser vi videre til Hoian med nattog, som ligger ca midt i landet. Nyttårsfeiringen er godt i gang, og i kveld er det full fest med raketter i Hanoi! Det skal bli artig å ta del i, hurra for det!

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2886816.ece

Gledelig gjensyn

Det må sies at siden det er andre gang jeg besøker Vietnam, er det en ganske rar følelse. Hvem skulle vel trodd at man får muligheten til å besøke et så spesiellt land to ganger. Men i alle fall, her er jeg igjen, og sitter nå på hotellet i Sapa.

På forhånd hadde JC printet ut bilder fra turen vår til Sapa i fjor, slik at vi kunne dele de ut i år. Og jeg kan trygt si at dette var svært så populært!
"This is my mother, this is my sister, this is my aunt!"

Det var også vedig hyggelig å treffe guiden (Khu) til JC, Annika, Marthe og Zaw igjen, og hun husket godt at vi var her for et år siden. "Hello Big Guy! Welcome back!"

Ban, guiden til Ivar, Eva Kristine og Håvard, var også tilstede og fikk med seg flere bilder hjem, og vi fikk streng beskjed om å hilse. Så det skal vi gjøre. Den eneste jeg ikke fant igjen, var min egen guide, Lah. Men jeg er ganske sikkert på at hun har rømt ut i skogen for å gjemme seg, siden nyttårsaften er på trappene... Men det er en annen historie

-Magnus

Hilde, klar for trecking i Sapa...

Fra Ha Long Bay til Sapa

Jeg (lærer Ivar som er igjen i Norge) hadde en liten prat med Ingun (reiseleder) på telefon og hun kunne melde at alle hadde det bra. Klassen hadde nå vært på en to dagers båttur i Ha Long Bay. Dette er et øyrike i Nord Vietnam med mange flotte øyer, grotter og tradisjonelle båter. De kom tilbake til Hanoi i ettermiddag for så å reise med nattoget dirrekte til fjellfolket oppe i Sapa området opp mot grensen til Kina.



De vil ikke være i stand til å legge inn nye innlegg før de kommer tilbake til Hanoi søndag morgen. Dere kan følge med på bildene fra reisen vi hadde i fjor dersom dere har lyst å få noen innrykk på hvor de er til enhver tid.

Ivar fra Bjerkely

Solhilsen ved soloppgang

Har du noengang drømt om å sitte på en båt i vakre omgivelser? Eller hva med å våkne til bølgeskuvlp, fuglekvitter og deilig sjøluft? Vel, det hadde sikker flere av turistene på båtene omkring oss da vi var i Ha Long Bay.

Yoga er jo kjent for å være en flott måte å slappe av og roe ned på, men vi i Global liker å se på nettopp dette å en litt annen måte. Det var nemlig duket for morgentrim i vakre omgivelser på Global-viset!

Susanne var en flink yogainstruktør, og loset sine elver gjommom de bevegelsene hun kunne. Nemlig Solhilsen, og mer ble det ikke...

Men gøy var det i alle fall. Selv om vi sikkert vekket andre turister som forsøkte å sove ut karaoke-rusen før frokost, tok vi ikke dette så tungt, og innledet nok en runde med Solhilsenen...

Bade? JA!

Hanna har vært en stor pådriver for at vi skulle få mulgheten til å bade.
“Jeg har hatt lyst til å stupe siden jeg var i Bangladesh” var vel hennes ord da hun fikk vite at muligheten for et morgenbad i Ha Long Bay bød seg. Og Hanna var som sagt ikke vond å be, og det var ikke Stian, Trine, Susanne og Jeanette heller. Og klokken halv 9 på morgenen kastet de seg ut i havet.