Mathildes tur til nå, i bilder

Okei. Vi skulle skrive 3-4 blogger i uka. Det går litt dårlig for min del, derfor tar vi et lite skippertak nå med noen bilder som sier hva jeg har gjort til nå.



MAja tar bilder ved Hoam Kiem Lake i Hanoi



Litt skeptiske til maten på båten i halong bay





JC fornøyd med vannmelonen



Maja og MAgnus ser et eller annet i halong bai



Stian ser noe annet



jeg så to ville apekatter



Maja og Andreas med nye kamera bagger



Bak de bambus trærene er Ho Chi Minh Mausoleet, fant bambusen mer innteressant.



Andreas tar bilde av noen som viste han ca 1000 ganger hvilken knapp han skulle trykke på, han hadde bare to kameraer rundt halsen når de spurte om han kunne ta bilde. de fant forresten mausoleet mer inntressant enn bambusen








Varmluft ballong på nyttårsaften.



JC i øverste seng på nattoget til hoian fra hanoi





Maja og Andreas på scooter tur i Hoian


Og da hadde jeg også laget en liten blogg :D
Håper det kanskje var en bitteliten smule inntressant:)

klemser uten bremser

Unna vei, her kommer jeg!

Ser man det. Omsider fikk jeg (Stian) surret meg til å skrive ett bloginnlegg. 

Til Ivar: Sorry for min labre innsats på bloggen. Jeg vet du sa 3-4 innlegg i uka, jeg går heller for ett hver andre uke.

Til mamma: Send mer penger!

Til resten av dere så skal jeg oppdatere dere i stikkordsform hva som har skjedd så langt på denne turen, sett fra mine øyene.

Vi starter på Bjerkely; buss, kjedelig. Gardemoen-London, SAS, crap. London/Heathrow ok, TGI Friday's smud. London-Abu Dhabi, Etihad, smud, egen tv, luxus. Abu Dhabi-Bankok, Etihad igjen, fortsat smud. Bankok-Vietnam, ok. Hanoi, rot, scooter, nyttår. SaPa, søte jenter, stort pengeforbruk. (Ser ikke noe sammenheng der altså..) Hanoi-Hoian, 15 timer tog, sove!

Det var turen så langt, føler de andre har sagt sitt om det. 

Hoian er en veldig koselig by, og mye mer avslappet enn hva Hanoi var.  Det kan ha noe med at Hanoi huser 3,4 millioner mennesker, mens Hoian har ca 88 000. Det er fortsatt bare en teori jeg har.

Andreas&Mathilde (Ja, det er skrevet som ett navn med overlegg, Andreas.), Maja, Eivind og jeg leide oss mopeder på dag to. Det er en opplevelse alle som reiser til Vietnam bør prøve. Kanskje starte på ett rolig sted slik vi gjorde, som i Hoian. Men her er ett lynkurs. Tut! Alt du makter. Vis at er der. Skal du inn i ett kryss, for all del, tut! La alle andre vite at du kommer. Skal du kjøre forbi? Tut! Man ligger gjerne 3-4 i bredden, begge veier, og det kan bli trangt om plassen. Vær da sikker på at de du kjører forbi, hører at du kommer, så de ikke legger seg ut også. Tut i svinger, så de som kutter svingen i motsatt kjørebane vet at du kommer. Har det gått mer en 10 sekunder siden sist du tutet? Tut fordi det er gøy! Å kjøre moped i Vietnam er risikosport, men veldig, veldig gøy! Å kjøre race til hotellet i rushtiden, slalom mellom alle andre mopedene kan nesten ikke beskrives. (Jeg kjørte pent mamma!) Jeg og Andreas som nå er som infødte å regne når vi sitter på moped gleder oss å komme til Ho Chi Minh City, med sine 10 millioner innbyggere for å teste oss "out in the wild".

Ellers så er jo Hoian (hvis jeg blander disse byene så får dere unnskylde meg, Hoian og Hanoi skrives temmelig likt.) kjent for å være skredderbyen, og flesteparten av oss har svidd av ett par millioner hos disse koselige mennesken. Men resultatet vi får er jo veldig, veldig bra. Jeg er strålende fornøyd, men det er det ikke alle som er. En dress til gutt er vist lettere å lage enn en kjole til en jente. Flere av jentene må sende kjolen tilbake for å få sydd de om, men i morgen så er forhåpentligvis alle fornøyd! Da er det jo 20 timer med buss, og det kan bli spennende hvis vi har med oss en gjeng grinete jenter.

Jeg kommer ikke på så veldig mye mer å fortelle om nå, kan være fordi jeg begynner å bli trøtt. Skulle vel lagt med noen bilder, men det får bli en annen gang.

-Stian

Gru-gleding på høyt plan!

For å oppleve Vietnam best mulig, er det jo en selvfølge vi må ta i bruk de transportsmiddelene der en får sett mest mulig, nemlig tog og buss, og ikke minst sykkeltaxier!




Vi har allerede fått merket variert standard fra et kanskje litt mer “turisttog” opp til Sapa, i forhold til det vi tok ned til Hoi An for to dager siden. Men bare koselig det!



Det jeg nå er litt mer skeptisk til er en litt over 20 timers lang busstur til Saigon som skal starte imorgen. De såkallede “Sleeping Bus” er mye snakket om av tidligere reisende, både på godt og vondt vil jeg si! Så gleder meg virkelig til å se hva alt snakket er om! Men er også litt redd for hvor lang den turen egentlig kommer til å bli, og ikke minst hvor mye tuting som må til for å komme frem! Heldigvis (vil jeg si da) har vi kapret en egen buss til 25 personer MED guide;), Så positive tanker, så går nok dette også bra;)

Koselig Velkomst

I tilleg til ett fint velkomst skilt fikk vi masse sjokolade og kaffe åssån:)

nam nam

Sapa

En ting jeg aldri kommer til å glemme med denne turen her er turen til Sapa. Det var virkelig helt ubeskrivelig, og en opplevelse for livet utenom hele denne turen til vietnam.

Da vi først kom på toget litt over 8 i en fire manns kupe, gikk det helt greit og jeg tror alle sovnet ganske fort den tog turen. Den turen gikk vel forsovet ganske fort, for vi var framme i 5 tiden på morningen. Men så var å få de trøtte trynene opp i en fart og ut på det neste, på en buss.

Bussen tok noen timer gjennom noen sinnsykt humpete og svingete veier + at det ble mer og mer tåke jo nærmere sapa vi kom så jeg så ikke så fryktelig mye i mørke.

Men etter en uendelig lang tur med bussen, kom vi nå endelig fram til Sapa Summit Hotel å ble mottatt av mange glade skole jenter som var litt nysgjerrige på oss og hadde mange spørsmål.

Så ble det til at vi samla oss en gjeng og skole jentene guidet oss rundt i sapa by på en time, før alle gruppene skulle gå trekking.

Det som var så spesielt med denne turen var å gå trekking gjennom små landsbyer å få kontakt med folk som bodde i disse landsbyene. Jeg fikk pratet med ei som var 21 som bodde i den landsbyen vi skulle bo i. Og jeg spurte hu hva hun gjorde til daglig -"cooking, farming, making babies, stay home". Hun var gift, hadde en gutt fra før og var ferdig på skolen. Og hun var altfor gammel til å gå på mer skole. Dem er ferdig på skolen da dem er 18 år gamle, tenker på at det hadde vært utrolig rart for oss om vi hadde vært ferdig på skolen da, og fått barn å hele pakka! Stor kontrast kan man si..

Men fy fanken å stiv å støl alle ble etter å ha gått så langt på gjørme, stein og vann and you name it!! Tryna jo sikkert ørten ganger å da. Så da vi kom tilbake til Hanoi, dro Janne, Susann og jeg på QT og bestilte 3 timer spa, med thai masasje, facial og pedicur. Thai masasjen er det beste jeg noensinne jeg har hatt, men den facial og pedicure ville jeg vært foruten. Det gjorde så vondt, får en dame med fake lange negler som skal klemme ut all dritten i ansiktet mitt uten hansker.. Herlig..! + at jeg samtidig blir torturert med en trepinne som driver under tå neglene mine. Det var pain ass.

Nå er vi i Hoi An, lenger sør i vietnam. Desto MYE varmere, Deilig :)

Godt nyttår!

Som sagt feirer de nyttår i dag, og da måtte vi benytte anledningen til å sende opp luftballonger!

Godt nyttår nok en gang! :)

Vi har det supert!

Heisann!

Det har kommet oss for øret at det har vært en båtulykke med en del døde i Vietnam. Slapp av, vi var ikke med på denne båten og vi lever fremdeles i sus og dus i Hanoi!

I morgen reiser vi videre til Hoian med nattog, som ligger ca midt i landet. Nyttårsfeiringen er godt i gang, og i kveld er det full fest med raketter i Hanoi! Det skal bli artig å ta del i, hurra for det!

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2886816.ece

Gledelig gjensyn

Det må sies at siden det er andre gang jeg besøker Vietnam, er det en ganske rar følelse. Hvem skulle vel trodd at man får muligheten til å besøke et så spesiellt land to ganger. Men i alle fall, her er jeg igjen, og sitter nå på hotellet i Sapa.

På forhånd hadde JC printet ut bilder fra turen vår til Sapa i fjor, slik at vi kunne dele de ut i år. Og jeg kan trygt si at dette var svært så populært!
"This is my mother, this is my sister, this is my aunt!"

Det var også vedig hyggelig å treffe guiden (Khu) til JC, Annika, Marthe og Zaw igjen, og hun husket godt at vi var her for et år siden. "Hello Big Guy! Welcome back!"

Ban, guiden til Ivar, Eva Kristine og Håvard, var også tilstede og fikk med seg flere bilder hjem, og vi fikk streng beskjed om å hilse. Så det skal vi gjøre. Den eneste jeg ikke fant igjen, var min egen guide, Lah. Men jeg er ganske sikkert på at hun har rømt ut i skogen for å gjemme seg, siden nyttårsaften er på trappene... Men det er en annen historie

-Magnus

Hilde, klar for trecking i Sapa...

Fra Ha Long Bay til Sapa

Jeg (lærer Ivar som er igjen i Norge) hadde en liten prat med Ingun (reiseleder) på telefon og hun kunne melde at alle hadde det bra. Klassen hadde nå vært på en to dagers båttur i Ha Long Bay. Dette er et øyrike i Nord Vietnam med mange flotte øyer, grotter og tradisjonelle båter. De kom tilbake til Hanoi i ettermiddag for så å reise med nattoget dirrekte til fjellfolket oppe i Sapa området opp mot grensen til Kina.



De vil ikke være i stand til å legge inn nye innlegg før de kommer tilbake til Hanoi søndag morgen. Dere kan følge med på bildene fra reisen vi hadde i fjor dersom dere har lyst å få noen innrykk på hvor de er til enhver tid.

Ivar fra Bjerkely

Solhilsen ved soloppgang

Har du noengang drømt om å sitte på en båt i vakre omgivelser? Eller hva med å våkne til bølgeskuvlp, fuglekvitter og deilig sjøluft? Vel, det hadde sikker flere av turistene på båtene omkring oss da vi var i Ha Long Bay.

Yoga er jo kjent for å være en flott måte å slappe av og roe ned på, men vi i Global liker å se på nettopp dette å en litt annen måte. Det var nemlig duket for morgentrim i vakre omgivelser på Global-viset!

Susanne var en flink yogainstruktør, og loset sine elver gjommom de bevegelsene hun kunne. Nemlig Solhilsen, og mer ble det ikke...

Men gøy var det i alle fall. Selv om vi sikkert vekket andre turister som forsøkte å sove ut karaoke-rusen før frokost, tok vi ikke dette så tungt, og innledet nok en runde med Solhilsenen...

Bade? JA!

Hanna har vært en stor pådriver for at vi skulle få mulgheten til å bade.
“Jeg har hatt lyst til å stupe siden jeg var i Bangladesh” var vel hennes ord da hun fikk vite at muligheten for et morgenbad i Ha Long Bay bød seg. Og Hanna var som sagt ikke vond å be, og det var ikke Stian, Trine, Susanne og Jeanette heller. Og klokken halv 9 på morgenen kastet de seg ut i havet.

Taxi Drifting?!

Jess da kom vi til vietnam igår tidlig (ifølge den klokka her da:P). Og nå er klokka nedi her 10 på kvelden, så begynner å komme inn i rytmen nå :) Etter å sitti på fly i 12 eller 14 timer tilsammen.. å blitt helt døgnvill :P
Men før vi kom til vietnam så var vi jo i Thailand. Det første jeg tenkte når jeg kom ut av Bangkok airport var at jeg hadde glidd rett inn i en Fast and the furios og Tokyo Drift film! Det første vi ser er rosa, grønne og gule taxi'er med Spoilere :P *Glis* Kan bare se for meg Taxi'ene Drifte inn på parkeringa hver gang dem har kjørt noen, og kommer for å parkere igjen :P

Mens her i Vietnam går vi liksom tilbake til 70-tallet, med mer vogn på sykler, scootere som du nesten blir kjørt på hver gang du skal over et gang felt. Ikke så gamle biler, men er flinke til å proppe dem fulle ;) En vanlig mini bus som er ment til 8 stk, klarer vi fint å få inn 11 med proppa full av bagasje ;) Ikke noe problem :P hehe.
Imårra skal vi på båttur, drar kl 8 og sover over på båten :)

Mer info senere, nå er det natta for meg :)

Michelle.

Telefonliste

Ja dere , da har vi gjort som vietnamesere flest. Skaffet oss et nummer... Ha...ha...

Ingun: +84 169 2921 739
Jan Christian: +84 169 2921 742
Magnus: +84 169 2921 745
Mathilde: +84 169 2921 737
Andreas: +84 169 2921 736
Martine: +84 169 2921 724
Hanna: +84 169 2921 738
Janne: +84 169 2921 730
Jeanette: +84 169 2921 723
Susanne: +84 169 2921 731
Anne Guri: +84 169 2921 734
Hilde: +84 169 2921 729
Ida: +84 169 2921 747
Trine: +84 169 2921 733
Stian: +84 169 2921 746
Eivind: +84 169 2921 748
Jorunn: +84 169 2921 735
Tone: +84 169 2921 740
Michelle: +84 169 2921 732
Maja: +84 169 2921 741

Spillegalskap

Det er ikke bare bare å være folkehøgskole på tur, nå man skal være på reise i 48 timer... Man blir sliten av lange flyturer med dårlig søvn, irritert på sikkrehetsvakter som har lyst til å ta fra deg solkremen din og en smule oppgitt over lange og kjedsommelige køer.






Men frykt ei, redningen er ankommet Bangkok og da vi fant ut at det var en time til flyet skulle gå, måtte jo tiden slåes i hjel med noe. Svaret ble Ligretto og Yatzi! Mathilde fikk faktisk yatzi to ganger, og ble så ivrig at yatzirunden ble fortsatt på flyet fra Bangkok til Hanoi.

Hurra for spill!

- Magnus

Bilturen

Den største underholdninga foreløpig på denne turen må nok ha vært bilturen på vei til hotellet i Vietnam. Vel, det første man får øye på er mopeder med diverse ting på bagasjebrettet som for eksempel 5 griser i et bur, busker, frukt, høner osv. Jeg tror heller det ikke er noe regel for hvor mange man kan være på en moped heller, for det meste jeg telte var vel 4 stk på en liten scooter. Og ikke nok med det, vi så også ei dame som var ute og luftet kua si langs den trafikkerte motorveien. Da skal jeg love dere at vi fikk oss en god latter, det er jo ikke hver dag man ser sånt! Haha ;D

Og motorveien i Vietnam er ikke som motorveien i Norge nei, her tuter de og kjører akkurat som de vil med så mange fancy og forskjellige slags rare melodier på tuta si, det var jo nesten som å høre på russebilene på 17.mai!

Sånn kort oppsummert så er ting ganske så annerledes her i forhold til Norge. Noen ganger skulle man tru at omtrent alle her hadde fått førerkortet i posten!

På Abu Dhabi flyplass

Fly er kjedelig.
Fly x 6 timer er i alle fall kjedelig.
Hva som gjør det verre er 6x2 timer fly.
Med de første 6 timene vel overstått, sitter vi nå på flyplassen i de forente Arabiske Emiraters land og venter på å få slippe til på det siste flyet. Men selv om humøret viser enkelte tegn til reiseleihet hos enkelte av oss, så har vi det vel egentlig ikke så ille. Med egne skjermer og gratis servering er det vel strengt talt ingen ting å si på komforten, men det skal sies at en god seng er bedre egnet for en god dupp. Det er slettes ikke lett å tilrettelegge for en god sovestilling i sittende posisjon, og er man riktig uheldig, ender man i en lite flatterende positur. Uansett kultur tror jeg kanskje ikke det er så populært å prøve å ta bilde av eksempler, men når hodet velter ukontrollert ut i midtgangen eller når man forsøker å skjule at man sover med en sovemaske, men allikevel blir avslørt av en halvåpen munn med fuktige munnviker... er fristelsen nesten uimotståelig.
Hittil har jeg holdt meg, men jeg lover ingenting på neste flytur ; )

Enda en brøkdel av Global Image

Ja, da har vi store forventninger dere. Nervene begynner å spire, for vi skal nemlig til Asia!

Har fått en slik fin fin gruppe å vandre rundt med når vi ikke er samlet hele gjengen, og vår består da altså av Hilde, en skikkelig sprudletjei, med masse liv og humør! Hun er fra Tørrberget, det er derfor hun drikker så mye vann.

Den verdensvante Trine er også med, og kan nok guide oss gjennom Hanois trange og slumaktige strøk.

Janne kommer fra en plass der ingen skulle tro at noen kunne bo, en forblåst liten fjellkneis i Sirdal, Rogaland...

Så har vi sørlandets store sønn Andreas, og han er en vennlig mann, for det synes han at man skal være hvis man kan. Han går omkring og passer på at alle har det bra, for det synes han at alle skulle ha.

Og vi har med å konsentrere oss mest om Vietnams befolkning i det daglige livet, der vi nok ganske sikkert kan få sett et par godsaker.

Vi skal uansett ha det råsjækkt!

Natur og Miljø gruppa

Gruppe fire består av fire jenter, som skal utforske det mangfoldige miljøet og naturen i Vietnam/Kambodsja. Lederen for gruppa er Anne Guri.

Hva gruppa har lyst å se og gjøre under oppholdet i Vietnam/Kambodsja, er fortsatt ganske åpent. Hvem som gjør hva får vi sloss om senere. :DDDDD

Flymoro

Gruppa: Eivind, Ida, Tone, Maja, Jorunn

Vi har gjort noen forberedelser før selve flyturen. Det viktigste er at man på flytur har med seg tyggis. Vi har dessuten laget en liste over aktiviteter vi skal gjøre på flyet:

Sang:

Om mulig, få med alle passasjerene på flyet. Syng kanon, høyre side mot venstre side.

Konkurranser:

• Hinderløype
  
• Sjekkekonkurranse – hvem klarer å sjarmere flypersonalet. Guttene kan sjekke opp flyvertinnene, jentene kan prøve å bli førstemann til å få innpass av kapteinen til cockpiten!
  
• Spisekonkurranse (flymatvarianten).
  
• Byggekonkurranse av flymaten.
  

Film (Viktig! Penger til ørepropper.), musikk, lan-party, kryssord, soduko, lesestoff, tegning, etc.

Spill og leker:

• Mitt skip er lastet med 
  
• Hvem/hva tenker jeg på?
  
• Mimeleken
  
• Hviskeleken
  
• Ligretto
  
• Yatzy
  
• Bowling i midtgangen
  
• Hoppe bukk i midtgangen
  
• Ramba i midtgangen

Foto!

Lag bildeportretter av ukjente medpassasjerer.

Rave!

Slå av lyset i kabinen og lukk igjen vindusgardinene. Andre effekter tas med selv.

Fakta/fake - gjør følgende undersøkelser:

• Lekekiste er for alle, også voksne?
  
• Er det mulig å si at du har bursdag og få gratis brus, selv om du ikke har det?
  
• Test ut effekten av kaffe sammen med cola. Får man hallusinasjoner etter sju kopper?
  

Søvn!

Bruk evt. ørepropper eller musikk for å dempe lyden av de andre passasjerene som har MEGAPARty! Finn deg en komfortabel stilling; spør gjerne sidemannen om å få lene deg på ham/henne. Det verste som kan skje er at du år et nei.

Matgruppa

Vi er en gruppe på 5 som består av: Eivind, Jorunn, Maja, Tone, Ida

Vi har fått i oppgave å spise oss igjennom Vietnam og Kambodsja, og fordype oss i matkulturen i der. Vi skal se om vi våger å teste ut de mange ukjente og merkelige kulinariske opplevelsene disse landene tilbyr. Dessuten har vi valgt å fordype oss i, og oppsøke følgende:

• Fiske/landbruk
• En dag ute i arbeidslivet
• Kultur
• Skikk og bruk
• Tradisjon
• Matkurs

Forts. følger ...

Forventninger til den store reisen

Nå nærmer den store reisen seg som vi alle har ventet lenge på. De fleste har så vidt begynt å tenke på pakkingen, mens Janne derimot har vært ferdig flere dager. De fleste begynner å få sommerfugler i magen og alle har mange forventinger til turen. Vi har tatt en prat med de som skal være med for å høre hva de gleder seg til og hva de gruer seg til.

Dette gleder vi oss til:
- Elefantdate med Jeanette (Stian)
- Spise vårruller (Susanne)
- Prøve ny og spennende mat (Ida)
- Oppleve nye ting, få sydd klær, båtturen og hun liker at ting blir litt uforutsigbart (Jorunn)

- Se seg omkring i et nytt land (Eivind)
- Annkor Wat og andre severdigheter (Janne)
- Ta helt av på karaokebar (Hilde)
- De romantiske møtene med lokalbefolkningen (Andreas)
- Møte nye mennesker og kulturer (Martine)
- Sove på flyet og komme fram (Tone)
- Massasje (Magnus)

Dette gruer vi oss til:
- Til daten med Jeanette er slutt (Stian)
- Fordøye vårrullen (Susanne)
- Sykdom (Ida)
- Dager uten ligretto (Jorunn)
- Skumle bakterier i magen (Eivind)
- Ett døgn i en stapp full og klam buss med masse stirrende vietnamesere som ikke skjønner hvor de hvite folkene kommer fra (Janne)
- Mangel på do i krisesituasjoner (Hilde)
- Drasse rundt på tung sekk (Martine)
- Kommunikasjon, snakke engelsk (Tone)
- Nattbuss (Magnus)

Rådvill ungdom

Det er seint på kvelden på Bjerkely Folkehøgskole. Uglobale Roger er nettopp ferdig med å pakke til Vietnam og Kambodsja- turen, hvor de skal være i hele fire uker. Forventningene er til å ta å føle på. Vi har tatt med backpacker-ekspert, Reis E. Lysten, for å hjelpe Bjerkelyeleven med pakkingen.

”Mye rot”
Idet vi kommer inn i rommet, putter Roger et toastjern i Bergans- sekken sin. Reis E. Lysten måper først, men kommer seg fort til hektene. Trodde vi. Han går straks bort til sekken, og heller hele innholdet utover gulvet.
Innholdet er følgende: toastjern, tennisracket, lyspære, oppblåst badering, fenalår, grandiosa, trekkspill, termodress, speedo, jägermeister, reinsdyrskinn, GPS, walkman, portabel DVD spiller, 20 DVD filmer (Hvorav en av de er ”De tre agentan”), bankebrett og sist men ikke minst elektrisk brødkniv.
E. Lysten river seg i rastaflettene og klør seg på den solbrune overarmen. Maken til ryggsekkinnhold har han ikke sett! Uglobale Roger kan godt finne seg i at det hadde vært lurt å ta ut luften av baderingen, men stiller seg kritisk til E. Lystens kritikk.

”Less is more”
Reis E. Lysten forklarer Uglobale Roger litt om hva som trengs på en backpackertur.
” Det aller viktigste når du skal ut og reise, er de tre P´ene; Penger, Pass og Pillett. Utenom det gjelder slagordet ”Less is more” ” sier Reis E. Lysten.
”Du bør ha minst 2 lange bukser, en du reiser i, pluss en ekstra. Noen kortbokser kan også være greit, siden man skal til varmere strøk. Men man må samtidig huske på at det kan bli kaldt om kveldene, så en varm genser kan være greit.” fortsetter Lysten.
”Men termodressen kan bli!” hummrer Reis.
Videre forteller E. Lysten at undertøy er en selvfølge, 4-7 sett av både sokker og undertøy, samt t-skjorter.
”Det kan også være lurt å ha i bakhodet at man kan kjøpe mye fint tøy når man har kommet til østen, tilogmed skreddersydd for en billig penge.”
”Selvfølgelig må du huske ting som; tynn regnjakke, håndkle, badetøy, gode sko, solkrem, toalettsaker, medisiner (malariatabletter), lakenpose, myggnett/stift, mobiltelefon med lader, div poser til oppevaring av ting, notatblokk, selvfølgelig fotoaparat med tilbehør. Det kan også være lurt med ting for avslapping, mp3 spiller eller en god bok. Og dersom hjemmelengselen blir for stor, kan det være greit med noe snacks hjemmefra, kjeks eller noe godteri. Men styr unna sjokolade i varmen” avslutter Reis E. Lysten med ett smil, før han må gå videre til neste stakkars Global offer.


Kultur på tur =)
Gruppen vår består av ”kremen på Bjerkely”, Michelle, Stian, Mathilde og Susanne. Vår oppgave er å beskrive de kulturelle fasilitetene i Vietnam og Kambodsja gjennom meget uttrykksfulle fotografier. Følg med, følg med...

Cú tù tù!

Problemet med en blogg er starten. Hvordan skal innlegget starte? Hva skal du si? Vel, da er det gjort da.
Blogg-innlegget er offisielt innledet.
Et annet problem vi i global image har vært nødt til å face, er språk forskjellene mellom Vietnam og Norge.
Selv om en skulle tro at alle forstod norsk og aller helst snakket det også, så er det dessverre noen som ikke har fått med seg at norsk er et internasjonalt språk.

Derfor har vi innsett at det kanskje er bedre for oss å lære deres språk, enn det er for alle dem å lære vårt språk bare fordi vi kommer på besøk i en måned. Trist! Men må mann så må mann.
Siden vi bare har noen få dager å kjøre kurset på, trekker vi kun frem de aller viktigste og hendigste utdragene fra "Lonely planet - Phrasebooks Vietnamese"

Skulle du for eksempel komme opp i en situasjon hvor du av en eller annen merkelig grunn vil ta bilde av en person. Kan du si: Tôi có thê chup anh (ban) - Can I take a photo (of you)?

Politisk interessert? side 111 til 113 er spesielt dedikert til deg

Words of wisdom - Tham bàt bo mam, du skal ikke se skogen bare for trær (To crave the rice but forget the whole table of food)
An man nói ngay. Cón hon an chay nói dói, bedre med en ekte fiende enn en falsk venn. (Better to eat meat and tell the truth than to eat vegatables and tell lies)

En fordel med denne Lonely Planet boka er at ALT står i den, har du problemer med potensen? Da vet vi hvordan du sier det på vietnamesisk.

Da tror vi at de viktigste ordene er inne, så da er det vel bare å vente på søndagen da:)
Overskriften betyr forresten easy tiger.

Global Image - Bangladesh

Da er det tid for Vietnam!
Om du leter etter bloggen vår fra Bangladesh, så frykt ikke. Den kan du nemlig finne her: Global Image 08 Bangladesh